En bedre helhet

Valgkampen har begynt og jeg har i dag et leserinnlegg i avisen. Under kan du lese hele.

Det skjer mye bra i Vest-Agder skolen. Vi er best i arbeidet mot frafall, og vi er blant de beste i klassen når det kommer til å gi lærlinger lærlingeplass. Mye er gjort, men mye gjenstår.

I Kristiansand har de et prosjekt de kaller “M-M-M” (Mestring – Motivasjon – Målopppnåelse). Det er en avtale mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune for å kartlegge ungdomsskoleelevene de mener er i “faresonen” for å falle fra i skolen. Denne informasjonen bringes videre til den enkelte videregående skole som igjen kan sette inn ekstra fokus, oppfølging og rådgivning for at elevene kan bli så best de kan. Prosjektet har gitt gode resultater, men vi kan enda ta det et steg lenger. For å sikre en best mulig helhet i undervisningen er det naturlig at det er kommunene, og ikke fylkeskommunen som også driver de videregående skolene.

Mitt mål er å skape en skole som fokuserer på hver enkelt elev og gir dem utfordringer og oppfølging på det nivået de er på i de ulike fagene. For meg er det ingen svakhet at vi har elever som er eksepsjonelt dyktige matematikere, språkvitere, musikere eller håndverkere. Tvert imot. Derfor vil jeg også bruke nærmiljøet for alt det er verdt for å utfordre elevene til å nå sitt potensiale.

Jeg blir  utrolig fasinert når de i Oslo har startet et prøveprosjekt med en egen balettlinje på lik linje med idrettslinje, musikklinje eller yrkesfag. Hvert år prøvedanser unge jenter og gutter for muligheten å danse ballett sammen med profesjonelle dansere fra den norske balletten – alt i regi av skolen. Noe liknende har vi også unike muligheter til å gjøre i vårt eget fylke. For eksempel har Vågsbygd videregående i Kristiansand en unik mulighet til å knytte seg opp mot teateret, symfonien, operaen og balletten når Kilden står ferdig ut på nyåret. Ikke bare styrker dette elevers motivason, trivsel og kunnskap, men vi bruker Kilden slik den burde brukes, og vi legger grunnlaget for en ny generasjon musikere, dansere, sangere og skuespillere.

Det norsk skole trenger en bedre helhet i undervisningen, og vi trenger å bruke nærmiljøet på en bedre måte for å styrke elevenes kunnskap, trivsel og motivasjon. Det krever klare prioriteringer og hardt arbeid. Men belønningen desto større

Benjamin Grønvold

Ungdomskandidat Vest-Agder Høyre

www.facebook.com/benjamingroenvold

 

 

“Same shit new wrapping”

… er Ap nye slagord for valgkampen. Strategien er å “avsløre” Høyres onde hensikter. Det vil jo selvfølgelig ikke lykkes. Ingen liker politikere som bare krangler med hverandre, men folk vil se løsninger som gjør hverdagen vår bedre. Jeg tror velgere vil se hvordan Høyre i de ulike kommunene gjennom gode lokale løsninger gjør hverdagen bedre og enklere. Jeg tror heller ikke at noen partier har onde hensikter. Jeg tror alle som driver med politikk – selv de i Ap og SV – har et genuint ønske om å gjøre samfunnet bedre. Forskjellen er bare at de på venstresiden har gått glipp av et sentralt poeng. Ting blir ikke bedre om du tvinger folk til å være like. Samfunnet blir bedre om du bruker alle gode krefter slippe til, og lar de lokale – politikere, familier, skoler – ta valg som best passer deres utfordringer.

Når Arbeiderpartiet må ty til svartmaling og løgn om vår politikk viser det bare at vår politikk fungerer. Arbeiderpartiet har åpenbart så liten tro på sine egne løsninger at de ikke klarer å argumentere mot oss. Arbeiderpartiet har derimot rett i en ting. Vi har den samme politikken som før. Høyrestyrte kommuner balanserer gode lokale løsninger med et balansert samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i tillegg til at de gir større valgfrihet for den enkelte. Det burde ikke være noen nyhet. Det er det som gjør at Høyrestyrte Oslo har Norges beste skole. Høyrestyrte Lyngdal effektiviserte kommunen og fjernet eiendomsskatten for å nevne noen få eksempler.

God skole, god fremtid

Jeg har store ambisjoner for elever og skoler på Agder. Vi har god grunn til å være fornøyd med mye i Vest Agder skolene, men likevel kan mye bli bedre.

Jeg ønsker en skole med fokus på kunnskap og utfordringer. Det innebærer at vi må sette krav til både lærere og elever. Elevene skal kunne stille krav om gode rammer for å få et best mulig læringsmiljø. Alle mennesker er forskjellige; de er ulikt utrustet, og har ulike behov. Derfor må også undervisningen i større grad enn i dag tilpasses den enkeltes elevs nivå. Hver enkelt lærer og  hver enkelt elevmå få større innflytelse over skolehverdagen. Politikerne kan aldri ha lavere ambisjoner for våre elever enn hva de har til seg selv.

Hvis elevene skal ha større innflytelse over skolehverdagen må også elevrådene ha mer å si enn hva som skal være på baguetten i kantine. Elevrådene må styrkes og elevenes stemme i skolen må løften. Vi må innføre lærerevaluering, og la den ha betydning for hva som skjer videre.

På Vågsbygd videregående skole har de innført lærerevaluering. Der får elevene mulighet til å si ifra hvis noe er bra eller hvis noe er dårlig, men det gir også læreren og ledelsen en mulighet til å finne ut styrker og svakheter med seg selv og sin skole.

Foto: Colourbox

Innflytelse over egen skolehverdag betyr også at elever må få utfordringer og oppfølging på det nivået de er. Alle elever har sine egne styrker og de må løftes frem slik at alle elever kan bli så best de kan. Ingen skal føle seg forlatt eller sviktet av skoleverket. Derfor vil vi la elever  kunne ta fag på universitetsnivå, og derfor må vi sikre elevene differensiert undervisning slik at alle elevene får undervisning på sitt nivå.

Benjamin Grønvold

Fylkestingskandidat Vest-Agder Høyre

www.facebook.com/benjamingroenvold

Få fart på Sørlandet

Vei er viktig for Vest-Agder. Gang på gang er vi den glemte landsdelen, selv om vi er et viktig knutepunkt mellom Stavanger i Vest, Oslo i Øst og Europa i Sør.

Hver dag kjører tusener av biler ut på veier i Vest-Agder, og bilen er vårt klart viktigste fremkomstmiddel. I et variert og voksende fylke som Vest-Agder er det sentralt med et godt utbygget veinett. Da må veinettet vedlikeholdes og videreutvikles til et nivå som samsvarer med trafikkutviklingen, ikke minst fordi det i store deler av fylket er det bilen som er vårt viktigste transportmiddel.

Vest-Agder er blant landets største eksportører og har et høyteknologisk næringsliv med betydelig internasjonal kontakt.  Standard, kvalitet og kapasitet på vei, jernbane, havn og flyplass er avgjørende for landsdelens utvikling. Den nye 4-feltsveien mellom Kristiansand og Grimstad er et eksempel på at det er mulig å korte ned reisetid samtidig som ulykkesfrekvensen reduseres. En stemme til Høyre er en stemme for flere slike veier.

 

Foto: Anders Martinsen gjennom Euroskilt.no

Et godt kollektivtilbud er viktig for å knytte befolkningen og byene i fylket mer sammen. Derfor vil også Høyre sikre et godt kollektivtilbud i Kristiansandsregionen og ikke minst mellom byene. For oss er det viktig at kollektivsatsingen er  tilpasset lokale forhold for å få mest ut av pengene vi legger ned. Det innebærer at vi må videreutvikle bestillingsruter, ha et effektivt drosjetilbud, og bruke mindre busser på mindre plasser.

Viktigst av alt er sikkerheten. I 2010 ble 210 personer drept i trafikken. Flere av disse kunne vært reddet om det hadde vært midtdelere på veien. For Høyre er et liv tapt et liv for mye. Høyres mål er tryggere og bedre veier i hele fylket. For å få fart på Sørlandet vil Høyre jobbe for fire felt gjennom hele Agder. Mens vi venter, må arbeidet med bygging av midtrekkverk og strakstiltak for trafikksikkerhet intensiveres, spesielt på ulykkesbelastede strekninger.

Følg valgkampen på www.facebook.com/benjamingroenvold

Vest-Agderskolen 2.0(20)

I dag har jeg brukt dagen min i den flotte byen Mandal for å meisle ut strategien for hvordan vi skal skaffe Norges beste videregående skole innen 2020.

Jeg gleder meg utrolig mye over den utviklingen som er, og den som kommer i Vest-Agder skolen. Vi er best på arbeidet mot frafallet og best i klassen når det kommer til å få lærlinger i arbeid. Det er bra, men det er masse å gjøre. Da gleder det meg å være sammen med en med visjonære, innsiktsfulle og kreative rektorer, en utrolig bra administrasjon og andre representanter som brenner for å gjøre vår skole til den beste i landet. Spesielt er det bra at Elevorganisasjonen ble hentet inn for også å vise utfordringene fra elevenes perspektiv.

En ting jeg håper vi kan bruke tiden fremover til å sette et spesielt fokus på er hvordan vi kan sikre en god helhet i undervisningen, hvordan vi kan bruke nærmiljøet på en best mulig måte for å styrke elevenes kunnskap og ikke minst trivsel og motivasjon. La meg ta noen konkrete eksempler.

I Kristiansand har de et prosjekt de kaller “M-M-M” (Mestring – Motivasjon – Målopppnåelse)
. Det går ut på at ungdomsskolene kartlegger de elevene de mener er i “faresonen” for å falle fra i skolen. Denne informasjonen bringes videre til fylket slik at den enkelte videregående skole kan sette inn ekstra fokus, ekstra rådgivning for at elevene kan bli så best de kan. Det gir gode resultater, og det er avtaler som må bringes videre til alle kommuner i fylket. Men jeg mener at det ikke bare er overgangen fra grunnskole til videregående som må ha et klart fokus. Vi må også ha et fokus på hvordan vi kan lette overgangen til jobb – studier – eller lærlingetid. Da gjelder det å la elever ta universitetsfag allerede på videregående, styrke arbeidet for å få lærlingeplasser, og skape klare arenaer hvor skolen, elevene og næringslivet møtes – i en næringslivsramme.

I tillegg er det satt i gang noe som kalles Lektor 2 ordningen på noen av skolene i fylket. Her tar man in kvalifiserte personer fra arbeidslivet eller akademia for å forelese om sitt felt. Det kan være at man trekker inn sivilingeniører for å snakke realfag,  folk fra National Oil Well slik de har gjort på Tangen eller sykepleiere for å snakke om helsefag på helse og sosial. Dette er en unik mulighet som ikke bare tilfører reell kompetanse til skolen, men det skjer og med et mer praktisk perspektiv som kan øke nysgjerrigheten, kunnskapen og motivasjonen for å jobbe videre.

Dette henger sammen med mitt siste punkt, nemlig at vi må bruke kulturen, idretten og næringslivet for alt det er verdt. For eksempel har min egen skole, Vågsbygd VGS, en unik mulighet til å knytte seg opp med teateret, symfonien, operaen og balletten når Kilden står ferdig ut på nyåret. Ikke bare styrker vi elevers motivason, trivsel og kunnskap, men vi bruker Kilden slik den burde brukes, nemlig av den brede befolkningen i tillegg til at vi styrker kulturen ved å styrke tilbudet og å legge grunnlaget for en ny generasjon musikere, dansere, sangere og skuespillere.

Hvilke områder mener du er viktig for å kunne skape en god skole?

www.facebook.com/benjamingroenvold

Du gjør en forskjell

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Unge Høyres Landskonferanse. En konferanse med 500 unge mennesker som samles for å skoleres, engasjeres og motiveres. Det har vært en konferanse hvor vi har samles, gamle som nye, for å lære, dele erfaringer og treffe nye mennesker. Sammen står vi styrket og sammen sikrer vi at det føres god høyrepolitikk i samtlige kommuner etter valget til høsten.

Jeg gleder meg til sommeren kommer, ikke bare fordi en sørlands-sommer er noe av det beste som fins, men også fordi jeg, sammen med mange andre Unge Høyre folk, skal ut og fortelle alt det flotte vi vil gjøre for unge og gamle – for elever og lærlinger – for familier og hver den enkelte.

Budskapet vårt denne høsten vil være veldig enkelt. Det er at det er mennesker, ikke politikere som skaper et bedre samfunn – Det er den engasjerte læreren, ikke læreplanen som gjør at skolen blir bra.

Jeg stiller til valg denne høsten for at det skal bli lettere for deg å ta valg som passer deg best. Jeg stiller til valg for å gjøre det lettere for deg å bli den beste du kan være. Jeg stiller til valg denne høsten fordi jeg vet at du gjør en forskjell.

Her kan du se en fantastisk video som viser nettopp hvorfor jeg er med i politikken.

Hva er viktig for deg? Sleng gjerne igjen en kommentar om du har historier eller innspill på ting som kan gjøres bedre der du er.

Relevans i valg

Over helgen har vi diskutert flere ulike utfordringer. Valgdeltakelsen i Bosnia er 56% generelt, og 52% blant unge. I Norge er valgdeltakelsen rundt 70% i lokalvalg, og ca 55% for førstegangsvelgere. Jeg vil derfor peke på viktigheten av å stemme, viktigheten avn eltakelse, og viktigheten av politikk. Fellesnevneren på alle tre utfordringene mener jeg er ordet irrelevans. La meg forklare litt nærmere:

Verdien ved å stemme

 

 

Deltakelse i valg gjennom stemmegivning er en utrolig viktig for et fungerende demokrati. For å få den beste politikken og den endringen du ønsker må du og si ifra gjennom å stemme på det partiet som vil gjennomføre de endringene du ønsker. Dette blir irrelevant hvis alt du ser er politikere som ikke klarer å levere det de lover, eller som ikke klarer å gjennomføre endringer – enten fordi man har lovet ting uten tanke på å følge opp, eller fordi systemet setter enorme kjepper i hjulene. En utrolig viktig del blir derfor å peke på at endring er mulig, og at stemmegivningen er relevant for å peke på den utviklingen du ønsker.

Verdien av deltakelse

 

 

Deltakelse betyr mange ting. I sin enkleste forstand er det å delta i samfunnet gjennom å gi din stemme til representanter som kan gjennomføre dine ønsker. Men deltakelse kan også bety å delta i et politisk parti, delta i en interesseorganisasjon eller lignende for å endre samfunnet til det bedre. Igjen får du en deltakelse nærmere 50%, og synkende deltakelse i politiske partier hvis man ikke ser at tiden man legger i det er relevant for å få til endringen du ønsker. Hvis partier ikke fungerer, hvis systemet er gjennomsyret av politikk, eller du må ha en gitt etnisitet for å kunne delta i et gitt parti skrenker du relevansen unge har for å delta i samfunnet.

Verdien av politikk

 

 

Verdien av politikk er nok det viktigste elementet for å løse utfordringen med å få unge til å stemme. Hvis man ikke ser at de man stemmer på klarer å gjøre det de har lovet blir politikken irrelevant. Hvis etnisiteten er viktigere enn ideologi når man utarbeider politikk, blir politikken og på en måte irrelevant. Hvis politikere ikke hører på de som vet best kommer de med politikk som ikke passer i samfunnet. Da blir politikken irrelevant. Ingen vil bruke stemmeretten sin hvis man ikke ser at politikken som tilbys er relevant for din egen situasjon. Der har vi en jobb å gjøre.

Hvis vi ønsker at flere skal delta i samfunnet og bidra med sin stemme må vi gjøre verdien av valg, deltakelse og politikk relevant for folket vi lager politikk for.

Helt konkrete løsninger er å vise unge, og andre hva vi faktisk klarer å gjennomføre. Løfte opp gjennomsiktigheten både på løfter som ikke holdes (gjennom faktasjekk.no) men også hva man klarer å oppnå. Vi må og bruke tiden på å diskutere utfordringer folk er opptatt av, nemlig for å gjøre politikken relevant. Et tredje tiltak er et enormt arbeid for å gjøre informasjon om de partipolitiske alternativene mer tilgjengelig. Det må bli lett å finne ut hva som er grunnpunktene i partiene, og hva som er forskjellene mellom partiene. Dette er i stor grad partienes oppgave, men det må også samles på et område og gjøre det ekstremt tilgjengelig. På den måten kan vi gjøre det enkelt å gjøre et kvalifisert valg på partier som kan gjennomføre relevant politikk.

Har du noen innspill til hvordan vi kan øke valgdeltakelsen blant  befolkningen generelt, og unge spesielt?

www.facebook.com/benjamingroenvold

 

GOTV – Bosnia

Jeg er nå på studietur i Sarajevo sammen med LNU og en rekke ungdomsorganisasjoner. Her skal vi lære mer om Bosnia og prøve å dele erfaringer med mål om å få flere unge til å GOTV – Go out to vote.

Bosnia er et viktig land i Europa med et politisk samfunn som har vært, er og forblir utrolig komplisert. All politikk i Bosnia er etnisitetsstyrt. Partier, rettigheter, jobber i det offentlige styres for det meste etter om du er Bosniak (muslim), Croat er Serber.

For å vise hvor komplisert det er, så er Bosnia delt opp i to entiteter; Republica Srbska (rød på kartet) og Føderasjonen (blå) - Srbaska for serbere og Føderasjonen for Croater og Bosniak. De har et parlament for statsnivået, et parlament for entitetsnivåret og i føderasjonen har du et parlament for hver av de ti kantonene (tilnærmet en amerikansk stat). Presidentembetet er delt i tre, hvor en skal representere hver av etnisitetene. I Srbska kan du kun stemme på den serbiske kandidaten, mens du i føderasjonen kun kan stemme på bosniak og croat. De har også det de kaller nøkler – keys som tilsier at for hver serber som jobber i det offentlige må det være minst en kroat og minst en bosniak.

Blå = Føderasjon, Rød = Srbska

 

I tillegg er den politiske kulturen slik at partiene ikke dannes etter ideologi, men mer etter etnisitet. Antallet politiske aktører varierer, og tall som har blitt nevnt er alt fra 50-70 partier (og uavhengige) som stiller til valg.

For å gjøre det enda enklere er landet gjennomsyret av politisk korrupsjon, og er uten frie medier. Alle partier, og alle aktører har sin egen mediekanal som alle formidler egne budskap, som såklart ofte er etnisitetsbasert.

Ikke overraskende skaper disse forholdene en kultur hvor det er vanskelig å gjennomføre politikk, hvor det er nærmest umulig å skaffe seg oversikt, med koalisjoner mellom politiske fiender og uten noe tiltro til politikere.

## www.facebook.com/benjamingroenvold ##

## www.facebook.com/internasjonalt ##

Møt elevene der de er

Vest-Agder skolen er skolen å følge med når det kommer til arbeidet mot frafall i norsk skole. 2010 har vært et år med fokus på utfordringen fra administrasjonens side og fra Høyres side. Selv om 29 % av elevene i Vest-Agderskolen ikke fullfører på normert tid er utfallet at et år med gode tiltak grønne piler som peker i riktig retning. Vågsbygd videregående skole har som et eksempel hatt 3 elever som sluttet i skoleåret 2009/2010, og så langt i 2010/2011 er det ingen elever som har sluttet.

En av de viktigste tingene som har blitt gjort er å styrke samarbeide med alle kommunene. Det man har gjort med et prosjekt i Kristiansand er at man kartla elevene i tiende klasse og meldte inn elever som var i faresonen. På den måten kan den enkelte videregående skole i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen sette inn tiltak for å hindre at eleven droppet ut av skolen. Tanken er kartlegging og tidlig innsats. Prosjektet har gode resultater og det utvides til å gjelde alle kommunene i fylket. Men fremover må vi også bruke denne kartleggingen til å tilrettelegge undervisningen til den enkelte elev. Det betyr at vi må undervise på ulike metoder til ulike elever, og vi må undervise på elevens eget nivå, uansett om det betyr å gi ekstra utfordringer til de som ligger foran, eller ekstra innsats til de som ligger etter.  

Arbeidet mot frafall handler i hovedsak om en ting: Møt elevene der de er. Enten om det er å bruke ulike metoder i undervisningen – å lære engelsk på en byggeplass, eller ha mer yrkesrettet teori – om det er å gi elevene undervisning tilpasset deres eget nivå eller om det er å gi elevene rett veiledning og bedre informasjon til å ta det riktige valget for dem. En god skole starter med en ting; å møte elevene der de er.

Iris Bueklev er en 16 år gammel elev fra Søgne. Hun sa til Fædrelandsvennen 6. januar at det var vanskelig å velge hvilken linje hun skulle ta, at det var vanskelig å skifte skole når valget var tatt, og at hun savnet informasjon fra den konkrete skolen om hva valget hennes ville innebære. Det hun sier, vil være en av de største utfordringene fremover, ikke bare for å hindre frafall, men også for å sikre at elevene i Vest-Agder tar en utdanning de er fornøyd med. Dette er viktig fordi at hvis elevene er fornøyd med linjen de tar og skolen de går på vil det øke engasjementet, det vil øke motivasjonen og det vil øke kunnskapen. Derfor vil det være utrolig viktig at fremover styrker rådgivertjenesten og informasjonsflyten slik at vi kan gjøre det lettere for de elevene som er i Iris’ situasjon til å ta det valget som passer best for dem.

#www.facebook.com/benjamingroenvold#

Den skjulte urettferdigheten

I dag kunne vi lese i VG om de krigsskadede veteranene fra Afghanistan som etter å ha kjempet en kamp mot væpnede terrorister i midtøsten må kjempe mot mil med skjemaer hjemme i Norge.

I en tid hvor wikileaks får mye oppmerksomhet ved å lekke alt fra hemmelige diplomatpapirer til å navngi allierte agenter i Afghanistan går man hus forbi i måten vi selv behandler våre veteraner. Soldater som kom hjem fra Afghanistan i 2007 kjemper fremdeles en kamp mot det norske systemet, uten at forsvarsminiteren synes å være veldig opptatt av å løse den urettferdigheten disse menneskene opplever.

Dette er mennesker som har satt sine liv i fare for et tryggere Afghanistan og i kampen mot terror. Da skulle det være unødvendig å måtte føre en kamp mot det norske systemet. Vi må gjøre systemet enklere og gi alle veteraner, skadet og ikke skadet den respekten og hederen de fortjener.

Hentet fra www.vg.no

 

Politikernes ansvar slutter ikke i det man har sendt soldatene ut i krigen. Vi har et ansvar om å holde soldatene våre trygge og gi dem den oppfølgingen de har krav på når de en gang kommer hjem. Det er en uansvarlig og en kald politikk å vende soldatene ryggen etter at de bærer byrden for politikernes valg.