I dag har jeg brukt dagen min i den flotte byen Mandal for å meisle ut strategien for hvordan vi skal skaffe Norges beste videregående skole innen 2020.
Jeg gleder meg utrolig mye over den utviklingen som er, og den som kommer i Vest-Agder skolen. Vi er best på arbeidet mot frafallet og best i klassen når det kommer til å få lærlinger i arbeid. Det er bra, men det er masse å gjøre. Da gleder det meg å være sammen med en med visjonære, innsiktsfulle og kreative rektorer, en utrolig bra administrasjon og andre representanter som brenner for å gjøre vår skole til den beste i landet. Spesielt er det bra at Elevorganisasjonen ble hentet inn for også å vise utfordringene fra elevenes perspektiv.
En ting jeg håper vi kan bruke tiden fremover til å sette et spesielt fokus på er hvordan vi kan sikre en god helhet i undervisningen, hvordan vi kan bruke nærmiljøet på en best mulig måte for å styrke elevenes kunnskap og ikke minst trivsel og motivasjon. La meg ta noen konkrete eksempler.
I Kristiansand har de et prosjekt de kaller “M-M-M” (Mestring – Motivasjon – Målopppnåelse)
. Det går ut på at ungdomsskolene kartlegger de elevene de mener er i “faresonen” for å falle fra i skolen. Denne informasjonen bringes videre til fylket slik at den enkelte videregående skole kan sette inn ekstra fokus, ekstra rådgivning for at elevene kan bli så best de kan. Det gir gode resultater, og det er avtaler som må bringes videre til alle kommuner i fylket. Men jeg mener at det ikke bare er overgangen fra grunnskole til videregående som må ha et klart fokus. Vi må også ha et fokus på hvordan vi kan lette overgangen til jobb – studier – eller lærlingetid. Da gjelder det å la elever ta universitetsfag allerede på videregående, styrke arbeidet for å få lærlingeplasser, og skape klare arenaer hvor skolen, elevene og næringslivet møtes – i en næringslivsramme.
I tillegg er det satt i gang noe som kalles Lektor 2 ordningen på noen av skolene i fylket. Her tar man in kvalifiserte personer fra arbeidslivet eller akademia for å forelese om sitt felt. Det kan være at man trekker inn sivilingeniører for å snakke realfag, folk fra National Oil Well slik de har gjort på Tangen eller sykepleiere for å snakke om helsefag på helse og sosial. Dette er en unik mulighet som ikke bare tilfører reell kompetanse til skolen, men det skjer og med et mer praktisk perspektiv som kan øke nysgjerrigheten, kunnskapen og motivasjonen for å jobbe videre.
Dette henger sammen med mitt siste punkt, nemlig at vi må bruke kulturen, idretten og næringslivet for alt det er verdt. For eksempel har min egen skole, Vågsbygd VGS, en unik mulighet til å knytte seg opp med teateret, symfonien, operaen og balletten når Kilden står ferdig ut på nyåret. Ikke bare styrker vi elevers motivason, trivsel og kunnskap, men vi bruker Kilden slik den burde brukes, nemlig av den brede befolkningen i tillegg til at vi styrker kulturen ved å styrke tilbudet og å legge grunnlaget for en ny generasjon musikere, dansere, sangere og skuespillere.
Hvilke områder mener du er viktig for å kunne skape en god skole?
www.facebook.com/benjamingroenvold
